Pressemelding fra Cappelen Damm:

Eldres skoleminner får en personlig stemme i denne boka som trekker linjene fra 1800-tallet til 1945. Til forundring eller gjenkjennelse skildres livet i klasserommet, lærerne, fagene, lekser, friminutt, mobbing, skoleaktiviteter og mye mer

Skolen som institusjon har forandret karakter, både fysisk og innholdsmessig. Den har blitt mer demokratisk, mer inkluderende, med fastere rammer om læreplaner og differensierte krav til så vel undervisning som prestasjoner. Mye av det som karakteriserte skolen «i gamle dager», virker svært fremmed i dag.

Ørnulf Hodnes nye bok Folkeskolen i folkeminnet bygger først og fremst på minneoppgaver fra eldre (nedtegnet i 1964, 1981 og 1996), og trekker linjene fra 1750 til 1950. Hodne gir en bred framstilling av skolen slik den fungerte og ble opplevd. Vi får høre om kallsbevisste lærere og uforglemmelige skoletimer, med nærbilder av de enkelte fagene, opplevelser på skoleveien og i friminuttene, festdager og utflukter, vennskap og forelskelser – men også om udugelige og partiske lærere, dårlige læringsmiljøer, brutal mobbing og ydmykende straffemetoder. Hodne beskriver folkeskolen her i landet slik den ble presentert for folket og praktisert av folket i bygd og by under skiftende historiske og politiske forhold og pedagogiske ”regimer”.

Boka er gjennomillustrert med et rikt bildemateriale som levendegjør denne viktige delen av vår kulturhistorie: Gamle skolestuer, pulter, barnetegninger, plansjer og annet undervisningsmateriell, ABC-omslag, klassebilder, lek i skolegården, skogplanting med mer.

Ørnulf Hodne (f. 1935) er tilknyttet det kulturhistoriske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo, og har i en rekke bøker presentert norsk tradisjonsstoff og kulturhistorie.