Pressemelding fra Universitetforlaget:

Grunnlov og styreform - Norge 1814-2010
Trond Nordby

Overgangen til parlamentarismen kom ikke som følge av ett enkelt vedtak, og under ingen omstendigheter ble parlamentarismen innført i 1884. Generasjoner av skoleelever og studenter er blitt foret med vranglære, hevder Trond Nordby, som har skrevet en engasjerende bok om utviklingen av den norske styreformen og om hvordan avstanden mellom den og Grunnloven har skiftet fra 1814 til 2010.

Ved hjelp av begreper hentet fra statsvitenskap og statsforfatningsrett studerer Nordby hvordan forholdet mellom Grunnloven og den faktiske styreformen forløp mellom 1814 og 2010. Foruten å legge vekten på 1814, vektlegges forfatningskampene mellom 1870 og 1905 samt det turbulente mindretallsstyret 1985–2005.

På den ene side la 1814-grunnloven til rette for et konstitusjonelt monarki der Kongen med støtte i embetsverket kunne handle eneveldig. På den annen side åpnet liberale regler for stemmerett og valgbarhet for press nedenfra, og dermed for en videre demokratisering i form av parlamentarisme. Dette skiftet fulgte ingen sammenhengende plan. Først etter 1905 var parlamentarismen allment godtatt som politisk norm, og fra 1929 som «konstitusjonell sedvanerett». I 2007 ble endelig grunnideen, respekten for mistillitsvotumet, grunnlovsfestet.

Historisk innsikt gjør det mulig å forstå hvorfor svekket maktfordeling og maktbalanse aldri ble kompensert ved innsettingsvedtak (investitur) og oppløsningsrett – som normalt inngår i parlamentariske styreformer. Disse manglene bidrar til å forklare 1990-tallets «stortingsregjereri».

Trond Nordby har doktorgrad i politisk historie og er professor ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo.