Etter å ha tatt heis ned og spasert bortover lange korridorer kom jeg frem til et rom som visstnok skulle være biblioteket. Optimistiske med tanke på fremtiden var de i hvert fall. Det var et stort rom for så få bøker og bokhyller. De lot seg raskt telle. Det var 17 bokhyller med 80 cm i bredde og med fire bøker i høyden. Altså ikke spesielt flere bøker enn det bør være i et møblert hjem.

På gulvet sto en trillevogn som jeg antar ble brukt til å trille bøker rundt til pasientene. I hjørnet stod en tom kontorpult. Ingen mennesker dukket opp den halvtimen jeg var der. Det var det intervjuet.

Jeg fant imidlertid en pc med internett til fri benyttelse. Det var selvsagt hovedgrunnen til at jeg ble der så lenge. Joda, den var topp moderne. Den var så gammeldags at sidene til vanlige nettsteder som Bokkilden og større aviser ble helt merkelige. Jeg la med ikke så lite skadefryd merke til at Bokavisen fungerte også under slike forhold.

Jeg snoket imidlertid litt i bokhyllene. Spesielt bet jeg meg merke i en utstilling merket med nye bøker. "Hvilke spennende boknyheter finner jeg her?" var min første tanke. Fasit: Ingen. Riktignok var en del av bøkene spennende nok, selv om en bok om svenskekongen fra 2004 nok er ganske representativ. Jeg fant ingen nye bøker der. Jeg fant en utgitt i 2005. De fleste var fra 2003 og 2004. Jippi.

Da jeg ruslet ut var mitt inntrykk at det eneste dette pasietbibiloteket fortjente var en ganske spydig artikkel. Den har du nettopp lest.