Ny bok om da Ibsen ble engelsk

Henry GIbson/Henrik Ibsen
Tore Rem

Den Virkning, som Ibsen har haft i England, svarer omtrent til den Virkning, som tre Revolutioner, seks Korstog, et Par fremmede Invasioner og et Jordskælv vilde gøre. Den normanniske Erobring var en Bagatell i Sammenligning med den norske Erobring. George Bernard Shaw til danske Politiken i 1898

Da Et dukkehjem og Gengangere nådde det londonske teaterpublikum, brøt det løs en av de hissigste kulturdebatter i manns minne. I noen år var Henrik Ibsen så kontroversiell at han var den mest omtalte forfatter i Storbritannia. I de neste tiårene gikk han fra å bli regnet som provinsiell og irrelevant, til å bli verdensdikter og stadig aktuell.

Tore Rem har samlet inn og oversatt en stor mengde fargerike og underholdende tekster fra den tidlige britiske mottakelsen. Dermed får norske lesere for første gang tilgang til hvilke reaksjoner vår store dramatiker møtte, da han beveget seg inn i verdens største språk. Tekstene inneholder den saftigste utskjelling og latterliggjøring, de varmeste forsvar og de kjøligste avskyresolusjoner. I en periode ble Ibsen nærmest til et skjellsord, og oppfattet som dekadent, degenerert, pessimistisk, blasfemisk og obskøn. Kritikerne fant på nye begreper som ”ibskønitet” og ”ibsenilitet”. Samtidig hadde han entusiastiske disipler som dyrket ham, og nærmest så ham som løsningen på alle Storbritannias problemer. For andre igjen var han simpelthen norsk, og derfor latterlig.

Uten sin eksistens på engelsk, ville Ibsen rett og slett vært mye mindre. Gjennom engelsk nådde han ut, og fant han sin plass i verdenslitteraturen. Alle nordmenn med et forhold til Ibsen, og alle anglofile, har grunn til å glede seg over denne bokutgivelsen. Her er muligheten til å se Ibsen utenfra, til å se hvordan Ibsen ble engelsk.

Jeg er en ung ire, atten år gammel, og Ibsens ord vil jeg gjemme i mitt hjerte for resten av livet. James Joyce til William Archer i 1900