Lov om bibliotekvederlag av 1987-05-29 omhandler dette vederlaget som forhandles fram mellom Kultur- og kirkedepartementet og 24 ulike forfatter-, presse-, samiske og andre organisasjoner. Inneværende år utgjør dette nærmere 70 millioner kroner til fordeling, og er i prinsippet et vederlag til rettighetshaveren for at offentlige bibliotek låner ut deres verk gratis.

Etter flere års overveielse har ESA meddelt norske myndigheter at organet reiser sak mot bibliotekvederlagsordningen i Norge, og myndighetene har tiden frem til 1. oktober og kvittere på ESAs åpningsbrev.
Klarer de ikke innen denne fristen å overbevise ESA om sine synspunkter, reiser overvåkningsorganet sak mot ordningen.

Den oppseilende striden som ESA nå varsler, kommer på grunnalg av vedtak i EU-kommisjonen, og har fastslått at ordninger som er forbeholdt forfattere som bruker landets eget språk, er diskriminerende og dermed ulovlig. Dette prinsippet om forbud mot ikke-diskriminering overgår den kulturpolitiske målsettningen om støtte til mindre skriftspråk.

-

Jeg tror ikke ESA har forstått rekkevidden av sitt vedtak. De har en utrolig nærsynt og juridisk holdning, sier Trond Andreassen, president i den europeiske forfatterorganisasjonen European Writer's Congress til Nationen

- Få land i verden har en så kulturpolitisk viktig vederlagsordning som dette. Det er hakkende galt av ESA å gå løs på de som har gjennomført slike ordninger sier han videre. - Ordningen er et veldig viktig incitament for å få folk til å skrive bøker på norsk språk. Særlig i akademia er det veldig tendens til å utgi på engelsk.

Han er generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, president i den europeiske forfatterorganisasjonen European Writer's Congress (EWC) og har i mange år forhandlet om bibliotekvederlagsordninger i Norge og EU.