Kategorier:
Søk i artiklene
Månedsarkiv:
To kanonsalver
Vorspielet består av lansering av to norske kanoner, og så er Litteraturfestivalen på Lillehammer i gang.
Av Bent Johan Mosfjell, 30. Mai 2007, kl. 16.36

Erik Bjerck Hagen og Petter Aaslestad

I går lanserte Aschehoug sin kanonbok, Den norske litterære kanon 1900-1960 med Erik Bjerck Hagen og Petter Aaslestad som redaktører og Trygve Åslund som primus motor.

- Dette har ingenting med Lillehammer å gjøre, dette har vi jobbet med i årevis.

Boken er altså uavhengig av den kanonen som ble presentert på Lillehammer i dag. De har valgt ut 16 forfattere med bakgrunn i hovedsaklig estetiske kriterier.

- Vi ville ha 16 gode navn som ikke ble med, understreket Bjerck Hagen.

Følgende er med:
Olav Duun
Kristoffer Uppdal
Cora Sandel
Sigrid Undset
Olaf Bull
Francis Bull
Tarjei Vesaas
Aksel Sandemose
Johan Borgen
Jens Arup Seip
Rolf Jacobsen
Olav H. Hauge
Alf Prøysen
Agnar Mykle
André Bjerke
Gunvor Hofmo

På pressekonferansen ble bl.a. Johan Falkberget nevnt som eksempel på en som var falt ut. Selv så savnet jeg Anne-Cath. Vestli fra listen.

På spørsmål innrømmet bokutgiverne at de selvsagt gikk inn i prosjektet med fordommer. Erik Bjerck Hagen understreket imidlertid at han på tre områder ble overrasket.

- Hvor gode de beste bøkene til Duun er, entusiasmen for Borgen økte ytterligere og hvor godt alt Prøysen skrev virkelig er.

henning Howlid Wærp, Marta Norheim, Ane Farsethås og Janike Kampevold Larsen

Lillehammerjuryens dom er som følger:

Voluspå (1200-tallet)
Snorre Sturlason: Kongesagene (1200 – 1235)
Ludvig Holberg: Erasmus Montanus (1722)
Petter Dass: Nordlands Trompet (1739)
Henrik Wergeland: Jødinden (1844)
Asbjørnsen og Moe: Norske Folkeeventy (1843 -1844)
Camilla Collet: Amtmandens døttre (1860)
Aasmund Olavsson Vinje: Ferdaminni fraa sumaren 1860 (1861)
Henrik Ibsen: Peer Gynt (1867)
Fridtjof Nansen: På ski over Grønland (1890)
Arne Garborg: Fred (1892)
Knut Hamsun: Mysterier (1892)
Sigbjørn Obstfelder: Digte (1893)
Sigrid Undset: Kransen (1920)
Olav Duun: Menneske og magtene (1938)
Cora Sandel">Cora Sandel: Alberte og friheten (1931)
Tarjei Vesaas: Fuglane (1957)
Olav H. Hauge: Dropar i austavind (1966)
Gunvor Hofmo: Fra en annen virkelighet (1948)
Rolf Jacobsen: Hemmelig liv (1954)
Jan Erik Vold: Mor Godhjertas glade versjon. Ja (1968)
Kjartan Fløgstad: Fyr og flamme (1980)
Dag Solstad: Gymnaslærer Pedersen (1982)
Jon Fosse. Nokon kjem til å kome (1996)
Øyvind Rimbereid: Solaris korrigert (2004).

Juryen har bestått av Liv Bliksrud, Inger Bråtveit, Ane Farsethås, Ragnar Hovland, Jan Kjærstad, Janike Kampevold Larsen, Audun Lindholdm, Marta Norheim, Erik Vassenden, Henning Hovlid Wærp

Bjørn HerrmanEtter kanonering var det en befrielse å komme inn på Lillehammer bibliotek for på høre Bjørn Herrman foredra om "Hva er Troilus and Cressida?"

Det er antagelig Shakespears mest miskjente skuespill.

- Det kan synes litt merkelig at Shakespears mest intellektuelle skuespill aldri har vunnet gehør i akademia

Verket er skrevet i forlengelsen av Hamlet. Troilus er den trofaste elsker. Kjærlighetshistorien utgjør imidlertid kun en tredel av historien, det handler om alt annet.

På vei til biblioteket gikk vi gjennom parken der Kjartan Fløgstad ble intervjuet av Mats Gellerfelt fra Svenska Dagbladet. De neste dagene skal Erik Fosnes Hansen og Cornelius Jakhelln også bli intervjuet av ham.

Det skjer mye på Lillehammer Litteraturfestival

Kjartan Fløgstad og Mats Gellerfelt


Del denne artikkelen på: