En forbannet svartsmusket redaktør! Olav Thommessen og hans tid
Forfatter: Christopher Hals Gylseth
Forlag: Tiden

Ola(v) Thommessen var avisredaktør i en tid redaktørene hadde innflydelse i samfunnet, og folk visste hvem redaktørene var. Han har fått skylden (eller æren, alt eftersom) for at norske aviser ble skandalefokuserte, med appellative overskrifter og bilder som salgsplakater. Og dette var i tiden rundt Venstres fremvekst som statsbærende parti, og frem mot oppløsningen av unionen med Sverige, og i ”den nye arbeidsdagen” efter 1905. Thommessen er intet mindre enn skaperen av den moderne norske presse, for å si det med forfatterens eget forord.

Det er også historien om Ola Thommessens (1851 – 1942) klassereise. Fra oppvekst som småbrukersønn i Vestfold til den absolutte nasjonale berømmelse som redaktør først for Verdens Gang og så for Tidens Tegn. Til en tilværelse preget av rikdom, og av strid - som betydelig nasjonal meningsbærer med innflydelse.

Thommessen var en stridbar herre, som ble redaktør i Verdens Gang allerede 27 år gammel i 1878, der han avløste ingen mindre enn selveste Johan Sverdrup. Thommessen var en beundrer av både Søren Jaabek og Johan Sverdrup, selv om han efterhvert fikk et mer distansert forhold til sistnevnte. Allerede i ung alder markerte Thommessen seg med støtte til en republikansk statsform i Norge.

Thommessen er også symbolet på kampen mellom ”børs og katedral” i pressen, det vil si kampen mellom journalistikken og annonsene som grunnlag for avisens inntekt. Thommessen eiet majoriteten i Verdens Gang, men solgte efterhvert så mange aksjer at han mistet kontrollen med både avisen og hvem som efterhvert fanget opp eierandelene. Og det var en som ville ha flere annonser og færre spaltemetre med journalistikk. Thommessen tapte kampen, og valgte å starte Tidens Tegn. Få år senere kunne han kjøpe opp Verdens Gang, og la den gå inn i Tidens Tegn.

Thommessen var også en direkte politisk aktør, ved å bidra til å stifte både Frisinnede Venstre og Fedrelandslaget. Sammen med Nansen dro Thommessen land og strand rundt og holdt foredrag for Fedrelandslaget. I kulturlivet bidro Thommessen til å få stiftet Gyldendal Norsk Forlag, og få det over på norske hender. Han er også portrettert av Knut Hamsun på en ikke helt vennlig måte, i romanen Redaktør Lynge. Thommessen utgav flere bøker, blant annet med egne dikt. Han overlot efterhvert ansvaret for Tidens Tegn til sønnen Rolf, og måtte se at denne med uheldige disposisjoner efterhvert satte livsverket i fare. Avisen ble også scene for Hitler, Mussolini, Quisling og andre ”sterke menn” på samme fløy i mellomkrigstiden.

Forfatteren har en slentrende skrivestil, og overgangene mellom ulike faser i den biografertes liv er ikke alltid like tydelig. Boken har et stort kilderegister, og Gylseth har åpenbart måttet foreta et klart utvalg av temaer når Thommessens liv og levnet skulle beskrives. Utfra kildetilfanget kunne jeg ønsket meg en mer konsentrert fremstilling av Thommessens liv og virke, blant annet hans politiske innflydelse. Det er heller ikke like lett å få klarhet i hva som fikk Thommessen til å prege presseutviklingen slik han gjorde, men det er en fascinerende person som skildres – og historie som fortelles. Thommessen preget sin samtid, og eftertid. Han fortjente åpenbart en biografi. Nå er den her. Bokens tittel er for øvrig hentet fra en utblåsning hans gode venn Bjørnstjerne Bjørnson kom med mot ham.

Christopher Hals Gylseth (f. 1965) har tidligere portrettert forfatterne Øvre Richter Frich og Thorbjørn Egner, samt ”apekvinnen” Julia Pastrana.