Hva øyet ser
Forfatter: Cees Nooteboom
Forlag: Solum Forlag

Nederlenderen Cees Nooteboom, født i Haag 1933 som Johannes Jacobus Maria Nooteboom, er nasjonalt og internasjonalt best kjent som romanforfatter. Og det er romanene som har gitt ham den posisjonen han har i europeisk litteratur, hvor han stadig blir nevnt som Nobelpris-kandidat. Hans bøker har mottat tallrike utmerkelser og er oversatt til mer en 15 språk

Selv betrakter han seg først og fremst som lyriker og har utgitt ti diktsamlinger. Med flyten og språket i de filosofiske betrakningene, kan han med det rette gjøre det.

I boken "Hva øyet ser" preger persepsjonen diktene. Måten han tolker det han sanser, bruker kunnskap og forståelse av omverdenen for å finne mening, eller mangel på mening, hvor figuren øyet avgjør komposisjonen.

Synets bedrag. De dobbelte refleksjonene. Filosofiske drøftinger preger diktsamlingen, hvor det handler om de flyktige sanseinntrykk, og alt det som forblir usynlig på grunn av tilpassningen vår observasjonsevne har gjenomgått. Det erkjente mot det ikke erkjente. En dreiing mot det abstrakte og prinsipielle, og den evige dobbelte karakteren.

Nooteboom bruker inntrykk fra andre kulturer i sin poesi og bygger i denne boken sine dikt over spesifikke passasjer av andre store diktverk fra henholdsvis Basho, Lukrets, Senosiàn og Carnero.

Paradokset er en hyppig gjenganger og en refleksjonens forløser. Skrevet med høyt språklig nivå er dette en anbefaling til filosofering og ettertanke på sene høstkvelder.

Øvelse i rettsinn

mot synets

bedrag.

Helgenen med løven

og hodeskallen

er ingen sanger

Den som ikke bryter

iakttakgelsen

ser ingenting.

Den som ikke

fullfører

betrakningen

gjentar det som er sett,

legger et egg i duens
rede

slik naturen gjør.

Jeg er ingen natur,

mitt frynsete stakitt

kjenner ingen annen lov

enn den jeg har funnet.