Kategorier:
Søk i anmeldelsene
Månedsarkiv:
Den neste er den beste av Kjetil André Aamodt
Boken om Aamodts idrettskarriere er lærerik og bør leses i tiår fremover. Den har sjeldne kvaliteter.
Av Bent Johan Mosfjell, 9. November 2006, kl. 23.09

Den neste er den beste
Forfattere: Kjetil Andre Aamodt sammen med Jon Gangdal
Forlag: Aschehoug

Den neste er den besteSjelden har en bok vært så lærerik som boken Kjetil André Aamodt har skrevet om sitt liv. Aamodt er kanskje Norges beste idrettsutøver gjennom tidene, målt i internasjonal suksess. Boken forteller oss hvordan han er blitt det.

Det sies at hemmeligheten bak suksess er hardt arbeid. Historien om historiens beste alpinist viser at dette er en sannhet. Finn Aamodt utsatte sin sønn for systematisk trening fra før han begynte på skolen. Hele familen satset alt. Far, mor og søster. Og selvsagt Kjetil André. Det forklares hvordan en indre drive til å vinne - til å mestre en oppgave - var en naturlig del av psyken til barna. De var ikke uvillige ofre for farens ambisjoner.

Vi har vel alle lekt med ballonger som barn. Holdt dem i luften.

"Da moder'n kom inn for å sjekke om vi sov, var vi gjennomvåte av svette etter å ha holdt ballongene svevende i tre timer." (s. 16)

De var som oss, bare mye mer ekstreme og fokuserte. Slikt gir resultater.

Kortsiktig nytelse ble ofret til fordel for et langsiktig mål. Det gjør inntrykk at foreldrene tok ferie til ulike tider for å få mer tid til å trene med ungene. Det gjør inntrykk at de reiser på trening uten nok penger til mat. Det er mulig å få til det meste uten store materielle ressurser. Den viktigste ressursen er den indre drivkraften.

"Jeg tror fader'n greide den vanskelige balansegangen som det er å stimulere gleden over å vinne, parallelt med å dempe frykten for å tape - uten at det ble likegyldig om jeg vant eller tapte. Han brukte mye ros og fikk meg til å føle at jeg var veldig god. Kjeft brukte han bare når jeg ikke presterte opp mot det vi begge visste var mitt beste." (s. 23-24)

Mye av hemmeligheten bak suksess sitter i hodet. Mye av boken handler om å takle motgang og tro på seg selv. Her er mye å lære for den som vil bli en vinner. Ikke kun innen idrett. Aamodt er veldig god når han forteller om hvordan man må bruke nervøsiteten positivt. Likeledes er han flink til å få frem hvordan det norske alpineventyret var en konsekvens av hard trening - og ikke en konsekvens av mye penger. Suksess kan ikke kjøpes.

Enkelte hadde sikkert ventet en morobok med "sannheten" om Lasse Kjus. Det har vi ikke fått, heldigvis. Disse historiene er fornøyelige, men kan ikke bære en bok. Dream Teams distre samspill er imidlertid et fint krydder:

""- Spar på urinen! Det blir dopingtest når vi kommer ned."

Jeg var den første som glemte det da vi kom tilbake til hotellet. Jeg gikk rett på toalettet. Da jeg kom ned i resepsjonen igjen, skjønte jeg at jeg hadde dummet meg ut. Kjuser'n ble innkalt idet han kom inn i resepsjonen. Skrev under på papirene, og fikk vite at de trengte passet hans også. Dermed dro han opp på rommet for å hente passet, og i samme slengen gjorde han sitt fornødne. For å ha gjort det, liksom. Toppen av distraksjon." (s. 77)

Boken er ført i pennen av Jon Gangdal. Han har gjort en svært god jobb. En kritikk kan imidlertid rettes mot Lasse Kjus historiene. Jeg har hørt disse flere ganger fortalt av Aamodt og samtidig lest dem i boken. Riktignok er Aamodt en god muntlig forteller, men flere av historiene får ikke ut sitt potensiale i boken.

I 2003 ble Aamodt alvorlig skadet . Boken består av to fortellinger. Den ene delen handler om Aamodts vei tilbake etter skaden. Han forteller i nåtid om tanker han gjør seg og om hvordan kroppen vender tilbake til vinnermodus. Den andre delen er en kronologisk gjennomgang av hans liv og karriere frem til 2003.

Delene forteller i annethvert kapittel. Denne oppbyggingen av boken er vellykket. Stoffet brytes på en stimulerende måte. Boken er rett og slett godt skrudd sammen.

For den jevne leser er boken sannsynligvis passe lang. Det er mye som kan utdypes, men det er bra at det ikke er gjort. Det er en kunst å ikke skrive for langt.

Boken har med de nødvendige elementene, amtidig som den har rom for avstikkere og utdypninger. Vi får vite om hvordan slanking var det dummeste han gjorde. Vi får vite at journalister ofte pynter på sannheten. Vi får vite om yogaøvelser på plenen som barn. Vi får vite mye vi ikke visste fra før. Samtidig får vi gjentatt mye vi en gang visste om Aamodt. En bra balanse!

Les Bokavisens intervju med Aamodt i forbindelse med lanseringen.


Del denne bokanmeldelsen på:
Forfattere: