Det første folkemordet i det tjuende århundret
Forfatter: Tore Linné Eriksen
Forlag: Unipub

I perioden 1903 til 1908 ble 2/3 av herero-befolkningen i Namibia drept. Linné Eriksen argumenterer overbevisende for at dette er et folkemord.

Et opprør utvikler seg til en krig. Det er ikke krigen i seg selv som utgjør folkemordet. Det er de to neste fasene. Først den nådeløse jakten på overlevende der ingen liv blir spart. Dernest plasseringen av nesten en hel befolkning i konsentrasjonsleire.

Boken er systematisk og logisk bygget opp. Fremdriften føles naturlig og den mer faglige analysen kommer naturlig på slutten av boken. Til å være en fagbok er språket tilnærmet fritt for ødeleggende fagterminologi. Stort sett. Selv om forfatteren i forordet sier at tyske sitater i begrenset grad er brukt (s. 9), så svømmer teksten over av tyske ord. Noen forstås intuitivt, mens andre dessverre ikke er så lett tilgjengelig. Det sentrale ordet Vernichtungsbefehl (s. 89) er et eksempel.

Selv om Linné Eriksens bok er grundig og balansert, inneholder den imidlertid en del lettvintheter. Det jeg først og fremst reagerte på var den lemfeldige behandlingen av folkemord i begynnelsen, et inntrykk som dessverre kun ble delvis rettet opp senere i boken. La meg gi to eksempler:

For det første gjengir han utdrag fra FNs konvensjon om folkemord (s. 17), og slik folkemord her fremstilles, er patetisk en presis beskrivelse av folkemord. Tre nazister i Oslo med ambisjoner vil begå folkemord hvis de dreper to jøder og folkemord kan også brukes om de norske steriliseringslovene på 30-tallet og etterkrigstidens behandling av minoriteter. Hvis dette som riktignok er grove forbrytelser, er folkemord, så er definisjonen alt for vid. Linné Eriksen burde begravet FNs definisjon eller behandlet den mye grundigere.

For det andre så bringer han inn den dramatiske nedgangen i indianerbefolkning i Amerika (s. 20) og bagatelliserer det faktum at nesten alle døde av sykdommer. Se f.eks. 1491 av Charles Mann der han bl.a. siterer Steven Katzs bok Holocaust in Historical Context: "Very probably the greatest demographic disaster in history, the depopulation of the New World, for all its terror and death, was largely an unintended tragedy"

Inntrykket er at forfatteren har en litt for lemfeldig omgang med folkemord. La meg imidlertid understreke at dette ikke gjelder i hovedanalysen av Namibia. Her har han den nødvendige faglige grundigheten og avstanden, det er i bokens perifere deler at det av og til svikter. Når man skal argumentere for et folkemord, er det viktig at tvilen kommer tiltalte til gode, dessverre gir deler av boken inntrykk av at forfatteren er raus med å omtale hendelser som folkemord.

Denne kritikken tar selvsagt utgangspunkt i det faktum at det bør stilles betydelig høyere krav til en fagbok som skal brukes i universitetsundervisning enn til annen litteratur. Stort sett er boken svært god når det gjelder bruk av noter og kildehenvisninger. Jeg la imidlertid spesielt merke til at den sviktet i en sammenheng.

Først ble det opplyst at det under hele krigen kun ble drept fire tyske kvinner og et barn (s. 67). Dernest ble det vektlagt at mange afrikanske kvinner ble voldtatt og seksuelt misbrukt (s. 74). Selv om jeg ikke har noen grunn til å tvile på om dette er riktig, mangler den akademiske referansen slik at informasjonen kan ettersjekkes. Spesielt siden bokens formål er å vise et tysk folkemord mot en afrikansk befolkning, er det viktig at info som stempler førstnevnte som grusomme og sistnevnte som siviliserte, dokumenteres svært godt.

Dette underslår imidlertid ikke inntrykket av at bokens forfatter har gjort en grundig og god jobb. Dessverre bærer boken preg av at det burde vært sett igjennom den en gang til før den gikk i trykken. Det er tilstrekkelig å vise til kartet på side 58 for å dokumentere ren slurv.

Tore Linné Eriksen har levert en velskrevet og informativ bok om folkemordet i Namibia.

Det vises til Bokavisens artikkel om lanseringen av boken.