104
Forfatter: Christopher F-B Grøndahl
Forlag: Aschehoug

Solen var begynt å dø før tiden. Menneskene hadde flyktet til Jupiters måne Europa. Der bygger de et gigantisk skip for å bringe de siste rester av menneskeheten til Tau Ceti.

Grøndahl har skrevet en fremtidsroman som avdekker menneskers dypere svakheter. Den er både samfunnskritisk og menneskeutforskende på samme tid.

På et nivå faller det naturlig å lese boken som en flengende kritikk av sosialistisk samfunnsplanlegging. Selv under optimale vilkår og med de beste intensjoner og menneskemateriell, vil uforutsette begivenheter ha en helt ødeleggende virkning. Likeledes rammer boken tanken om elitestyre som veien til frelsen.

Idéen om å satse alt på et kort, istedenfor å overlate håpet til å et mangfold av alternativer, får seg et alvorlig banesår i denne boken.

Grøndahl har lykkes med å skrive en svært dyster fremtidsroman. Her er det ikke tale om en lysende fremtid, men om mennesker som kjemper med ryggen mot veggen i et siste forsøk på å holde seg selv - og derigjennom selve menneskeheten - i live.

Dette er svært lesbar science-fiction og den imponerer, med tanke på at det er et norsk originalverk. Det er også forfriskende å oppleve en sf-roman som ikke automatisk plasseres i båsen som ungdomsroman. Til det er den nok for mørk.

Forfatteren bruke velkjente knep med tanke på å bygge opp en troverdig alternativ virkelighet, men dessverre så kommer ikke boken helt i mål. Det er for mange små detaljer som ikke faller på plass på en troverdig måte. Et eksempel er antall mennesker som er med skipet. Det stemmer ikke overens med det inntrykket som skapes i begynnelsen av boken når det gjelder evakueringen av jorden.

Derimot lykkes forfatteren bedre med å skape det riktige kaoset ombord på skipet. Detaljer utelates, men det bidrar hovedsaklig til å opprettholde fremdriften i boken. Den totalitære uhyggestemningen som følger av visse samfunnssystemer gjennomsyrer hele fortellingen på en svært overbevisende måte.

Boken anbefales spesielt for de som ønsker å lese 220 sider som en motvekt til det de vanligvis foretrekker.