Tittel: Åpenbart ingen nabo
Forfatter: Joakim Kjørsvik
Utgitt: 2007
ISBN: 9788204139245
Språk: Norsk
Sider: 133
Forlag: Damm

Dette er en samling med korthugde, absurde fortellinger som inneholder flere fullendte og ikke minst morsomme tekster. Det de har til felles er at noe utenkelig eller uforståelig skjer midt på blanke hverdagen, og at hovedkarakteren ofte reagerer med forbausende ro og aksept. Vi leser bl.a. om mannen som oppdager at den ene foten har vokst i løpet av dagen, butikkmedarbeideren som blir torturert på jobben av sine kolleger, og den lille jenta som finner igjen faren sin i et lite hull i bakken.

Hvorfor vi ler
Fortellingene er på gjennomsnittlige 1,5 sider, og med så få ord klarer Kjørsvik ofte både å mane frem karakterer vi tror på og ser for oss, en absurd hendelse og en morsom avslutning som runder av det hele.

I ”Vitne” titter hovedpersonen ned på en dukketeaterforestilling fra balkongen sin. Når det lakker mot kveld, legger ikke dukkemesteren marionettene ned i kofferten som han forventer, men dukkene folder mesteren sammen i kofferten, tømmer hatten for mynter og løper av gårde mens de brøler Øl, Øl, Øl, Øl! (side 47). Avslutningen er like overraskende for leseren som for hovedkarakteren, og den er morsom fordi vi både ser for oss ansiktsuttrykket til hovedkarakteren og synet av de små dukkene med grove røster på vei til puben etter endt arbeidsdag.

Det er også morsomt fordi det er lett å tankespinne videre på situasjonen, ansiktsuttrykket til bartenderen når dukkene bestiller øl, hva samtalen dreier seg om rundt bordet osv. Teksten fremkaller bilder som minner meg om Larsons gale verden. Etter lesning sitter man igjen med et skjevt blikk på virkeligheten, eller man er i hvert fall åpen for et skjevt blikk – akkurat som karakterene i fortellingene. Og da kan ting begynne å skje...

Innsigelser
Andre tekster er mindre helstøpte, for eksempel ”Fisken på himmelen”. Et kjærestepar mumler og snakker forbi hverandre, og det blir ikke bedre av at mannen dukker opp søkkvåt etter å ha sett rare ting på himmelen. Det blir slutt, men av og til snakker de sammen i telefonen på de forskjellige språkene de kan. Det er klart at språk og kommunikasjon er temaet, men jeg ser ikke at fortellingen egentlig sier noe om temaet. Det er som om de absurde hendelsene er knyttet sammen kun gjennom å oppstå i samme fortelling.

Og det er klart: med så mange korte fortellinger etter hverandre, kan man bli andpusten. Det blir mange handlingsbrokker og karakterer, og slik sett hadde noen av tekstene kommet bedre til sin rett hvis de fikk stå alene i et tidsskrift e.l. Catinca går igjen som en karakter, men jeg kan ikke finne noen sammenhenger som skulle tilsi at det er én og samme karakter. Uansett er det et effektivt grep som virker samlende på de mange korttekstene.

En uforbeholden anbefaling
Dette er en slik bok man bare har lyst til å sitere og sitere – og det må være den beste komplimentet man kan gi en bok. Det er selvsagt lett å like dem som får en til å le, men dette er en perfekt debutbok også på en annen måte: Den er lett og rask å lese og dermed tilgjengelig for en mye større lesergruppe enn debutbøker vanligvis er. Bravo!