Kategorier:
Søk i anmeldelsene
Månedsarkiv:
Blodsporet til Santa Fe av Louis Masterson
Men intet er kaldere og hardere enn tårene til en seksten år gammel gutt.
Av Bent Johan Mosfjell, 5. Oktober 2009, kl. 2.57

Tittel: Blodsporet til Santa Fe
Forfatter: Louis Masterson (Kjell Hallbing)
Utgitt: 2009
ISBN: 9788281567764
Språk: Bokmål
Sider: 254
Forlag: Aller Forlag

Blodsporet til Santa FeMorgan Kane minner meg om Elvis. Han kom inn i norsk litteratur utenfra. Han slet seg frem i en rekke bøker før han erobret massene. Til den etablerte elitens forargelse.

Ikke fin nok. For vulgær. For enkel.

Etterhvert har kritikerne innrømmet at her er eksisterte et unikt talent. Musikalsk. Fortellermessig. Ingen ler lenger av Elvis eller undervurderer hans unike kraft og gave til musikkhistorien.

Hva da med forfatteren Kjell Hallbing og hans saga om Morgan Kane? Aller Forlag gir nå ut bøkene i en innpakning som skal yte ham rettferdighet. I min ungdom leste jeg alle Hallbings bøker med entusiasme - flere ganger. Er de bare en etterdønning fra en svært fjern fortid på bygda da jeg av i dag uforståelige grunner syntes Charles Bronson var en stor skuespiller? Eller tåler de en nylesning fra en mer litterær innfallsvinkel?

La meg først berømme forlaget for en skikkelig jobb. Hele innpakningen er profesjonell og gjennomført. Fra morgankane.no til bøkenes utforming og korrektur. På slutten av boken kan vi lese tre essays som utfyller historien. Kjell Hallbings originale tekst fra besøk på de historiske stedene som danner rammen for boken. Historiske fakta om Kanes første revolver. Og Finn Arnesen første artikkel om Morgan Kane og forfatteren bak bøkene, Arnesen var Hallbings redaktør gjennom hele hans forfatterkarriere. Spesielt sistnevnte essay er historisk interessant.

Som en introduksjon til romanen Blodsporet til Santa Fe kan vi lese novellen om den blodige starten på Morgan Kanes liv.

"De måtte holde moren med makt da de dynket den døde gutten med parafin og slengte klær, støvler, noen leker og et ullteppe på bålet."

Starten på boken illustrerer Hallbings direkte stil. Det er en undervurdert egenskap å gå rett på sak. Alt for mange forfattere lider under manglende evne til å fatte seg i korthet.

Når Hallbings evne til å presse mye handling inn i lite tekst kombineres med et unikt talet for å skildre naturens kraft, har man et godt utgangspunkt for en god historie. Naturskildringene som preger Hallbings bøker, er tilstedeværende i både novellen og romanen.

Historiene skildrer begynnelsen på Morgane Kanes liv. Hva var det som skapte den alkoholisterte og innesluttede revolvermannen? Hans harde far og følsomme mor symboliserer dualiteten i dette mennesket. Hvordan mennesket må gjøre det livet krever. Hvordan man må kvele godheten for å redde den fra det onde.

Vi møter en seksten år gammel unggutt som i to år har klart seg selv i en verden der mange ikke overlever. Hvordan han reddes fra følgende av sine manglende ferdigheter av voksne som skjønner at det er for hardt å være ung og helt alene. Vi ser trekk av den viljen som skal skape den voksne, erfarne marshallen.

Denne boken er først og fremst starten på portrettet av et menneske. Erfaringene som strammet knuten i brystet hans. Hvordan en gutt ble en mann. Gradvis. Mennesket Morgan Kane er godt beskrevet i boken, og da tenker jeg spesielt på utviklingen, et menneske som enda ikke er formet, men som er i endring.

Dernest er det en spennende og godt fortalt historie. Hallbing lar aldri hverken naturskildringer eller menneskeportretter komme i veien for handlingen, fremdriften i boken.

Samtidig så klarer han å gi rom for sidespor - gjerne bare på en side eller to - som underbygger kjernen i hendelsene. Det brutale referes ikke. Det bakes inn som en selvstendig historie. Kort og effektivt!

"Gutten våknet først. Han var syv år.
Og han var den første som døde.
"

Fortellerperspektivet endrer seg der det er nødvendig. Handlingen bankes inn på en måte som gjør at leseren nesten kan forestille seg hendelsesforløpet. Kombinert med innsikt i de ulike personenes tankebane får vi ikke bare et bilde av hvordan. Vi får også en forestilling om hvorfor. Det er ikke bare hovedpersonen som er et menneske, de andre personene har også en fortid som har formet dem.

Jeg må innrømme at jeg lot meg rive med av boken. Lesingen av en foreløpig svært lovende Jo Nesbø krim, måtte midlertidig avbrytes fordi jeg begynte på Blodsporet til Santa Fe og ikke klarte å legge den fra meg.

Boken tilfredsstilte forventningene og anbefales på det varmeste.


Del denne bokanmeldelsen på:
Forfattere: