Kategorier:
Månedsarkiv:
|
Før jeg brenner ned av Gaute Heivoll
Elegant og drivende god.
Av Bent Johan Mosfjell, 7. August 2010, kl. 17.13
Tittel: Før jeg brenner ned
Forfatterens nærhet til stoffet bidrar imidlertid til å gjøre romanen til noe ekstraordinært. De ulike historiene er elegant sydd sammen og det er lett å la seg rive med. Spørsmål stilles og spørsmål besvares. Her er bokens styrke, men også dens ene svakhet. Jeg sitter igjen med spørsmål som hindrer boken å ta steget helt opp i det litterære toppskikt. Hvorfor? Hva skjedde i militæret? Viktige psykologiske vendepunkt i pyromanens liv som ikke blir forsøkt besvart. Det er forståelig at ikke alt lar seg forklare, men forsøket mangler på et sentralt punkt. Det lille ekstra kunne gjort boken til en psykologisk høydare. Om det er inspirasjonen fra virkeligheten som har gjort personskildringene usedvanlig levende og spennende, er ikke godt å si. Men det er liten tvil om at boken her når et toppnivå og avslører usedvanlige litterære evner hos Heivoll. Det er nært, personlig og rørende, uten å bli sentimentalt. En god bok bør ha en driv og en fremdrift som får leseren til å fortsette med lesingen. Denne boken er drivende god i så måte. Vi vet allerede fra innledningen stort sett hva som skjer, samtidig klarer forfatteren å holde på oppmerksomheten og få oss til å ønske å lese videre. Språket er utmerket og selve komposisjonen har en svært god balanse. Boken anbefales på det varmeste. 
Del denne bokanmeldelsen på:
|
Forfattere:
|
Da forfatteren skulle bæres til dåpen, herjet en pyroman i hjembygden. Fortid og nåtid veves sammen til en spennende roman om både gjerningsmannens og forfatterens ungdom. Selvbiografiske romaner er i vinden grunnet en viss bokserie, og det kan være fristende å lese denne romanen inn i samme genre. Jeg har imidlertid heller valgt å lese den som et gjennomført skjønnlitterært produkt, noe som er i tråd med forfatternes innrømmelse av at facts og fiction er blandet ihop med tanke på å få til en komplett skjønnlitterær roman.
