Tittel: Ørkenen Sur - Den norske uteliggerkolonien i Brooklyn
Forfattere: Thor Gotaas og Roger Kvarsvik
Sider: 256
ISBN: 9788243004931
Utgitt: 2010
Språk: Bokmål
Forlag: Spartacus

Fra 1921 til 1934 bodde en rekke nordmenn , mye sjømenn, på en søppelplass i Brooklyn i New York. Forfatterne har skildret historien til Ørkenen Sur på en strålende måte. Hvis dette hadde blitt presentert i en dagsavis, ville vi fått en sosialpornografisk og politisk korrekt harselering med USA. Heldigvis har man unngått denne fellen gjennom hele boken.

Dette er en beskrivende bok der det er opp til leserne å trekke de store konklusjonene. Og jeg tror ulike lesere vil tolke resultatene inn i sitt bilde. Forfatterne har derimot valgt en nyansert innfallsvinkel der historien presenteres fra flere sider. De ulike aktørene kommer til orde og behandles på en fair, men kritisk måte.

Det er forfriskende å lese om hvordan nordmenn grupperte seg sammen i New York med innvandrere til Norge i mente. Kan det være noe universielt med ønsket om å være sammen med "sine egne" i et fremmed land? I denne boken virker det som om det i større grad er en ressurs enn et problem. For det er liten tvil om at nasjonalt opphav var viktig for outsiderne i mellomkrigstiden, både for dem og for den solidariteten som skapte ulike hjelpetiltak.

Et annet poeng som trer frem er i hvor stor grad skjebnen var selvforskylt for mange av dem som levde på denne måten. Latskap, ønske om å leve uten forpliktelser eller alkoholens forbannelse lå til grunn for de fleste av innbyggerne i Ørkenen Sur. I hvert fall til å begynne med, ettersom depresjonen satt inn, ble selvsagt bildet betydelig mer nyansert. Det er forresten interessant å se hvordan hjelperne skilte mellom verdige og uverdige trengende.

Det dukket opp spørsmål hos meg mens jeg leste boken. Har mennesker behov for andre menneskers lidelse? Er det noen som nærer seg på menneskers ulykke? Det virker som om noen nesten leter etter noen som ikke har det så bra slik at vi skal kunne hjelpe dem siden vi er så vellykkede.

Kanskje har hele grupper egeninteresse i andres lidelse? Var det viktigere å spre det religiøse budskapet for å frelse sjeler, enn å hjelpe mennesker til et bedre liv? Det kan virke slik når norske protestanter "reagerte som om det gjaldt en forbrytersk invasjon" (s. 141) når katolikker ville hjelpe sine der.

Slike spørsmål som forresten også kan stilles til kommunistisk aggitasjon, underslår uansett ikke hvilke enorme hjelpetiltak kristne nordmenn stod for.

USA har alltid fremstått som mulighetenes land. Boken rokker ikke ved det bildet. Historien om nordmannen August illustrerer det:

"Som ørkenens største vedhandler hadde han begynt smått, sanket alt av tre og kappet i passende lengde. Grunnkapitalen bestod av sag, øks og ei drakjerre. Med den på slep og utropet "Firewood for sale!" - ved til salgs, skapte han et levebrød i Brooklyns gater. Faste kunder ga en inntekt. Geskjeften vokste. August utvidet kundekretsen og kjøpte tømmer til kapping og kløving. En bil var neste investering. August skjønte seg på motorer og installerte ei reim og et sagblad. Det duret i Ørkenen når saga kappet ved. Også der startet en mann med omtrent ingenting og jobbet seg opp." (s. 129)

Hele tiden er boken ført i et utmerket språk. Anekdoter og menneskeskjebner trer naturlig inn i det større bildet. Flotte bilder og inforammer skaper en egen stemning rundt lesingen samt gir en ekstra dimensjon. God kilde- og notebruk gir dybde.

Dette er en utmerket bok som dekker sin del av historien om nordmenn i Amerika på en fortreffelig måte.