Kategorier:
Søk i anmeldelsene
Månedsarkiv:
Dagbok fra en mors verste mareritt av Ingrid Haabeth
En lærerik og viktig bok om mobbing. En tankevekker for alle foreldre.
Av Rannveig Marit Mindresunde, 30. Januar 2011, kl. 21.03

Tittel: Dagbok fra en mors verste mareritt - Mobbing i skolen
Forfatter: Ingrid Haabeth
Sider: 144
ISBN: 9788282160049
Utgitt: 2008
Språk: Bokmål
Forlag: Hertervig Forlag

Dagbok fra en mors verste marerittDette er en bok om mobbing og hva det kan gjøre med en hel familie. Vi følger den lille gutten Petter som begynner i første klasse. Han er selvsagt spent og gleder seg stort til en ny og spennende tilværelse som skolegutt. Ny ransel blir handlet inn, og fine klær venter i kommodeskuffen i påvente av den store dagen. Dagen kommer, og Petter koser seg på skolen, snakker og forteller, og foreldrene er stolte over femåringen sin. Så en dag er Petter forandret, han vil ikke snakke om skolen, hva han har gjort der, eller gå med klærne som moren kjøper til ham i beste mening. Han blir en sint og innesluttet gutt, og foreldrene føler mer og mer at noe ikke stemmer. Først i dusjen oppdager moren den grusomme sannheten, da hun tilfeldigvis ser at guttungen har et stort merke som går fra overkroppen og helt ned til lysken. Petter på sin side vil ikke snakke noe om dette merket. Han har ”bare” falt og gjemmer kroppen sin bak håndduken. Foreldrene fortviler, de ringer skolen og gjør sitt ytterste for at Petter skal få en god skolehverdag. Skolen på sin side fokuserer på Petter og hans atferdsproblemer (ukonsentrert og urolig). Dette er starten på en lang og hard vei, både for Petter og foreldrene. Kampen mot mobbingen og for å bli hørt på guttens skole blir knallhard. Foreldrene kjemper hardt for ungen sin, som stadig kommer hjem med fysiske skader selv om skolen bedyrer gang på gang at de passer på.

Ingrid Haabeth skildrer sønnens liv etter at mobbingen tok tak i virkelighetens hans. Dagbok om en mors verste mareritt er nettopp det, en dagbok. Her skriver hun ned sine bekymringer, sin fortvilelse og alle sine tårer. Boka er til tider litt ensformig. Først syntes jeg at den var litt enkelt skrevet, med mange utropstegn og spørsmålstegn, de samme spørsmålene gang på gang, men etter hvert som jeg leste, forstod jeg at det er slik en dagbok er. En dagbok er en bok der en kan skrive ut sin smerte, sorg og angst. Og en slik smerte som denne familien har opplevd, går ikke over på en dag eller to, den forandrer ikke spørsmål eller følelser, den er konstant. Derfor blir handlingen deretter, de samme spørsmålene, den gnagende angsten og tårene. Hver dag, i mange år våkner foreldrene til Petter opp til denne følelsen, og jeg tar meg selv i å sette meg i samme situasjon, og jeg blir fullstendig klar over at jeg selv hadde skrevet på den samme fortvilte måten. Det er en vond erkjennelse å forstå hva denne boka egentlig handler om, om hva mobbing kan gjøre med en hel familie. Spesielt vondt er det å lese om morens skyldfølelse. Hun klandrer seg selv mer enn én gang, og jeg håper at hun en gang i fremtiden vil skjønne at hun gjorde alt det hun kunne for sønnen sin. Jeg beundrer styrken og sårbarheten til disse menneskene, de viser seg sårbare, men på samme tid så sterke. Og det er liten tvil om at Petter er en heldig gutt som har så fantastiske og sterke foreldre. De gir ikke opp, og denne boka vil nok kunne vekke løvinnen i enhver mor. Jeg savner kanskje litt mer skildring fra Petters ståsted, det kunne ha løftet boka rent følelsemessig, men igjen er dette morens dagbok og ikke Petters.

Jeg trekker stadig likheter mellom denne boka og Jon Gangdals Jeg tenker nok du skjønner det sjøl (se Bokavisens anmeldelse). Begge bøkene omhandler barn som blir utsatt for overgrep, og om skolens manglende tilstedeværelse. I Jon Gangdals bok er selvsagt handlingen en helt annen, men skolens oppfatning av problemet er ganske lik. De velger å fokusere fullt og helt på barnets atferdsproblemer i stedet for å gå dypere ned i sakens kjerne. Hvorfor er barnet urolig og ukonsentrert? Ligger det noe bak, er det noe galt? Dette er viktige spørsmål som viser at barn roper om hjelp lenge før de faktisk sier noe. At en skole ikke tar slike ting på alvor, er en skam, og denne boka viser at det er viktig å undersøke rundt problemene og ikke bare snakke om hvor dårlig barnet oppfører seg.

Dagbok fra en mors verste mareritt bør ligge på alle lærerkontorer i hele Norge, jeg tror den kunne ha gjort en stor forskjell. Den er uredigert og ærlig og viser det sanne ansiktet til mobbing og hva mobbing gjør med en hel familie. Boka er også en god støtte for dem som befinner seg i samme situasjon, eller for dem som vil lære mer om signaler og tegn på både barn som mobber, og blir mobbet. Boka har også et etterord skrevet av Grete Vaaland, universitetslektor på Senter for atferdsforskning, UiS. Her finner man fakta om mobbing og hva man kan gjøre om man ikke blir tatt på alvor av skolen. Jeg har lært mye av denne boka, og den kommer til å få fast plass i bokhyllen. Et must for alle foreldre!


Del denne bokanmeldelsen på:
Forfattere: