Turisten
Forfatter: Erik Bakken Olafsen
Utgitt: 2007
Forlag: Gyldendal
Språk: Bokmål
ISBN: 9788205370548
Antall sider: 200

Turisten er en roman basert på virkelige hendelser. Hovedpersonen Erik Olafsen er lei av rutinejobben på postkontoret og sammen med kameraten Thomas setter han seg i bilen og kjører ned til Ukraina uten noen spesielle planer for turen. Det gjelder bare å komme før de foraktelige ”turistene”, og oppleve noe autentisk. På lykke og fromme går reisen videre til Armenia og de ender til slutt opp i krigssonen i Nagorno-Karabakh.

I den neste delen av boken har vi hoppet ti år fremover i tid og stemningen er blitt mørkere. Reiser til blant annet Rwanda, DR Kongo, Sierra Leone og tidligere Jugoslavia nevnes bare i tilbakeblikk. Nå virker det ikke lenger som ungdommelig pågangsmot og eventyrlyst, men ren galskap og dødsønske. I bokens siste del reiser Erik til Irak hvor det hele blir ganske psykedelisk.

Bokens første del om turen til Ukraina og Nagorno-Karabakh er en fornøyelse å lese. Erik og Thomas fremstilles som usedvanlig kyniske, men leseren kan vanskelig unngå å få sympati for prosjektet deres. Forfatteren klarer på en glimrende måte å få opplevelsene til å virke både realistiske og absurde på samme tid. Dette er en bok man gjentatte ganger ler høyt av. Møtet med norgesvennen og Hamsun-elskeren dr. Sarkissan er bare et av mange høydepunkter i så måte:

”Hvor ung var den yngste piken Gamsun hadde sex med?” spurte Sarkissan. ”Dette er ingenting vi lærer om på skolen” svarte Thomas. ”Har dere ikke seksualundervisning på skolen i Norge? Jeg som trodde Norge var et progressivt land”. ”Jo, vi har da seksualundervisning. Men vi lærer ikke om Hamsuns seksualliv der. Vi lærer mest om vårt eget seksualliv. Hvordan er seksualundervisningen her?” ”Den er meget vitenskapelig. Er det mulig at Gamsun har hatt sex med piker ned i tolvårsalderen?”

Bokens siste deler er dessverre ikke like morsomme å lese. Opplevelsene til Erik i tidligere Jugoslavia og Irak virker til dels fullstendig absurde. Forfatteren ønsker åpenbart å kritisere såkalte ”krigsturister” som ikke har noen interesse av å hjelpe krigsrammede humanitært, men som av rent egoistiske grunner oppsøker fare for å kjenne at de selv lever. Disse får etter hvert behov for mer og mer ekstreme opplevelser. Jeg synes imidlertid at transformasjonen av Erik fra en (riktignok noe i overkant) eventyrlysten ungdom til en galning som morer seg med å løpe rundt i kuleregn, virker noe urealistisk.

Etter at selve handlingen er ferdig, har forøvrig Olafsen lagt inn litt ”bonusmateriale”, omtrent som på en DVD. Han gjengir nemlig forskjellige utkast til materiale som ikke ble med i den endelige versjonen av boken, samtidig som han forklarer årsaken til at det ble strøket. Det virker i stor grad svært fornuftig å utelate de tekstene som gjengis, men det gir uansett et interessant inntrykk av arbeidet med å få de forskjellige delene av en bok til å passe sammen.

Selv om boken ikke kommer helt i mål, så er den totalt sett svært morsom å lese. Det finnes vel relativt få ”krigsturister” av typen Erik, men boken kan uansett spore til ettertanke for noen og enhver.