Tittel: Å gripe en drøm
Forfatter: Svein R. Lier
Utgitt: 2008
ISBN: 9788281790407
Språk: Bokmål
Sider: 242
Forlag: Fritt Forlag

Såkalt ”backpacking” (ryggsekkturisme) kan defineres som en relativt spontan reisemåte, hvor man ikke på forhånd har lagt noen detaljert reiserute, men tar ting mer på sparket avhengig av erfaringene man gjør seg underveis. Om man benytter ryggsekk eller koffert er egentlig irrelevant, men førstnevnte er ofte mer praktisk på slike turer. Denne typen reising forbindes ofte, men slett ikke alltid, med ungdom. Svein R. Lier og kona Bodil er for eksempel begge i femtiårs-alderen når de bestemmer seg for å oppfylle sin drøm om å reise rundt som backpackere. Etter å ha fått permisjon fra jobbene sine legger de dermed i vei på en 7-måneders tur rundt jorden. Boken ”Å gripe en drøm” er en reiseskildring fra denne turen.

Turen går først til Canada, USA og Mexico før de flyr til Costa Rica og deretter ned til Sør-Amerika med besøk i Peru, Chile, Argentina og Brasil. Videre flyr de til Australia og avslutter turen i Asia med Singapore, Malaysia, Thailand, Kambodsja, Sri Lanka og India. Lier er frilansjournalist og for å spe på reisebudsjettet lager han noen reportasjer for norske tidsskrifter underveis.

I likhet med de fleste slike backpackerturer foreløper reisen uten den store dramatikken. Dette betyr imidlertid ikke at boken er kjedelig lesning, langt derifra. På en måte er det nettopp ”det normale” som gjør at boken blir såpass trivelig lesning og at ”godt voksne” med tilsvarende ”backpackerdrømmer” kan relatere seg til den. Dersom noen fremdeles skulle være i tvil, så viser Lier og kona definitivt at såkalt ”backpacking” er noe man kan bedrive uansett alder. Det kan til tider riktignok være mer slitsomt enn for eksempel vanlig charterturisme, men for mange vil dette oppveies av friheten man har underveis og samtidig føre til mer varierte og større opplevelser.

Lier legger stor vekt på å beskrive dagliglivet på turen og særlig menneskene de kommer i kontakt med. Som journalist får han også innpass steder hvor vanlige turister ikke kan komme. I Costa Rica undersøker han for eksempel arbeidsforholdene på en bananplantasje, mens i Kambodsja får han mulighet til å intervjue maleren Vann Nath, som mirakuløst overlevde terroren til Røde Khmer ved å lage portretter og skulpturer av Pol Pot. Vann Nath er forøvrig samme mann som Torbjørn Færøvik intervjuet i den utmerkede Buddhas barn (se anmeldelse).

Selv om det er mange positive opplevelser, legger ikke Lier skjul på at ikke alt er rosenrødt på en slik tur. Hvordan forholder man seg til den store fattigdommen man nødvendigvis vil oppleve på nært hold når man reiser i fattige land? Er det noen god ide å gi penger til barnetiggere og hvordan bør man reagere overfor folk som prøver å lure deg for penger, når dette kanskje er deres eneste mulighet for å overleve? Slike problemstillinger er relevante for alle backpackere og Lier bruker en del plass på tanker omkring dette.

Det er imidlertid et par ting jeg savner som kunne gjort boken enda mer interessant. Et skikkelig kart med reiseruten plottet inn bør for eksempel være obligatorisk i en bok som denne. I stedet for å avslutte boken svært brått i India, føler jeg dessuten at det kunne vært naturlig med et avslutningskapittel hvor Lier oppsummerte turen og de erfaringene han har gjort seg. Hva gjorde størst inntrykk og hva overrasket mest, for eksempel? Det hadde i tillegg vært interessant med en oversikt over hva det koster å gjennomføre en slik tur. Lier gir riktignok noen priseksempler innimellom, men er langt fra konsekvent. Nå er denne boken selvsagt ikke ment som en reiseguide, men slik informasjon hadde løftet boken ytterligere og ikke trengt å ta mye plass.

”Å gripe en drøm” er selvsagt ikke litteratur av verdensklasse men språkføringen er uansett god (Lier er jo tross alt journalist) og behagelig å lese. Selv om dette kanskje blir unødvendig pirkete av meg, så hadde det imidlertid ikke vært av veien med en ekstra runde korrektur før utgivelse, da en del trykkfeil har sneket seg inn. For eksempel ”Kabul i det nåværende Irak” (s. 231) og ”Keh Lok Si” skal være ”Kek Lok Si” (s. 154). Ett sted er jeg usikker på om Lier mener å spøke med leseren eller om han faktisk er seriøs. Fra Mendoza, Argentina skriver han om et vakkert tre: ”Det er som om treet ikke bryr seg det minste om at det i dag er den 27. oktober. Det har avlyst høsten og gitt oss en ny vår bare ved å være til” (s. 108). Men, dette skulle vel bare mangle siden årstidene er motsatt på den sydlige halvkule, noe jeg er overbevist om at Lier er klar over.

Totalt sett likte jeg imidlertid denne boken svært godt. Reiseskildringer kan ofte skjære ut i høytflyvende filosofiske betraktninger (se for eksempel Jorden rundt (se anmeldelse) av Carsten Jensen), men ”Å gripe en drøm” er derimot forfriskende jordnær og konkret. Den blir dermed en relevant og interessant bok for alle, uansett alder, som kanskje selv har en drøm om å reise rundt i verden uten fastsatt rute.